Note 26 Finansiell risiko og finansielle instrumenter
(Alle tall i NOK 1.000)
Finansiell risiko
Goodtech konsernet driver virksomhet i flere europeiske land og er utsatt primært for renterisiko, valutarisiko, likviditetsrisiko og kredittrisiko.
Styret har lagt opp til årlig gjennomgang av rutiner for håndtering av risiko. Konsernets ledelse har en løpende vurdering av disse risikoer og fastsetter retningslinjer for hvordan disse håndteres. Ledelsen innenfor hvert forretningsområde har ansvaret for løpende oppfølging av risikoforhold innenfor sitt ansvarsområde.
På dato for avleggelse av årsregnskapet har vi ikke konkret informasjon om Korona-pandemiens påvirkning på finansielle risikoer for vår virksomhet, men det er gjort analyser for ulike scenarier. Se også informasjon i note 29.
Kapitalforvaltning
Styrets mål er å opprettholde en sterk kapitalbase, for å bevare investorers, kreditorers og markedets tillit, og for å utvikle forretningsvirksomheten. Gjennom å sørge for gode forholdstall knyttet til egenkapital og gjeld vil konsernet støtte den virksomhet som drives, og dermed maksimere verdien av konsernets aksjer. Konsernet styrer sin kapitalstruktur og gjør nødvendige endringer basert på en løpende vurdering av de økonomiske forhold virksomheten drives under, og de utsikter man ser på kort og mellomlang sikt.
Konsernet følger opp sin kapitalstruktur ved å se på gjeldsgrad, som er definert som netto rentebærende gjeld dividert på egenkapital. I tillegg styres konsernets policy bl.a. av kapitalkrav (covenants krav) knyttet til gjeld til kredittinstitusjoner. Konsernet skal ha en netto rentebærende gjeld/EBITDA på maksimalt 2,5.
Ingen selskaper i konsernet er underlagt eksterne kapitalkrav utover covenants krav knyttet til gjeld til kredittinstitusjoner.
Kredittrisiko
Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses som lav. Goodtech har etablert klare retningslinjer og kriterier for vurdering av kredittrisiko. I tillegg er det stor spredning på kundene både med hensyn til antall og størrelse, samt at kundene i hovedsak er etablerte solide selskaper. Konsernet har ingen vesentlig kredittrisiko knyttet til en enkelt motpart eller flere motparter som kan sees på som en gruppe på grunn av likheter i kredittrisikoen. Kunder som ønsker kreditt blir kredittvurdert løpende. Dette reduserer sårbarheten for tap på enkeltkunder, og de senere års drift viser også at det har vært lite tap på fordringer. Det er derfor ikke behov for ytterligere avsetninger utover ordinære avsetninger for tap på krav. Se også note 18 for informasjon om aldersfordeling og tap på fordringer.
Konsernet anser sin maksimale risikoeksponering å være regnskapsførte verdier av kundefordringer og andre omløpsmidler.
Maks kreditteksponering | 2019 | 2018 |
Kontanter og kontantekvivalenter (note 19) | 65 387 | 60 145 |
Kontraktseiendeler (note 17) | 25 515 | 33 936 |
Kundefordringer (note 17) | 64 173 | 114 583 |
Andre kortsiktige fordringer (note 18) | 5 958 | 5 658 |
Renterisiko
Konsernets eksponering for renterisiko er i hovedsak knyttet til finansiering med flytende rente. Overskuddslikviditet er primært plassert i bankinnskudd og lavrisiko pengemarkedsfond. Renteinntekter og rentekostnader innregnet i resultatet påvirkes av renteendringer i markedet.
Hovedmålet med styring av finansiell renterisiko er å redusere den finansielle risikoen, samt å minimere rentekostnaden over tid. Konsernets rentebærende gjeld er inngått med flytende rente. Konsernet har inngått rentebytteavtaler, fast-rente avtale, som sikring mot ett av konsernets langsiktige lån. Viser forøvrig til note 20.
Sensitivitetsanalyse med hensyn på renterisiko
Endringer i rentenivået på konsernets lån vil ha effekt på rentekostnaden i konsernet. Sensitivitetsanalyse utført reflekterer en endring i rentenivået med 0,5 basispunkter i forhold til rentenivå per 31.12.2019. Dersom alle renter for alle valutaer hadde blitt redusert eller økt 50 basispunkter for Goodtech ASA og datterselskapene ville rentekostnaden for konsernet være 0,2 mill. kroner høyere eller lavere per 31.12.2019 (0,1 mill. kroner per 31.12.2018).
Endringer i diskonteringsrente på finansiell leasing vil ha effekt på rentekostnaden i konsernet. Sensitivitetsanalyse utført reflekterer en endring i diskonteringsrente med 0,5 basispunkter i forhold til benyttede diskonteringsrenter per 31.12.2019. Dersom alle diskonteringsrenter hadde blitt redusert eller økt 50 basispunkter for Goodtech ASA og datterselskapene ville rentekostnaden for konsernet være 0,3 mill. kroner høyere eller lavere per 31.12.2019.
Likviditetsrisiko
Likviditetsrisiko er risikoen for at konsernet ikke vil kunne oppfylle sine finansielle forpliktelser etter hvert som de forfaller. Likviditetsstyringen skal sikre at tilgjengelig likviditet er tilstrekkelig til å oppfylle forpliktelser ved forfall.
Goodtech-konsernets strategi er å ha tilstrekkelig kontanter, kontantekvivalenter eller kredittmuligheter til enhver tid for å kunne finansiere drift og investeringer i samsvar med konsernets strategiplan. Ubenyttede kredittmuligheter er omtalt i note 20. Overskuddslikviditet plasseres hovedsakelig i norske kroner.
Konsernet har netto positiv likviditetsbeholdning per 31.12.2019.
Konsernet overvåker likviditetssituasjonen på kort og lang sikt gjennom aktiv overvåking og styring gjennom konsernkonti og i tett dialog med datterselskapene. Konsernet har periodisk oppfølging av likviditet og forfalte fordringer sammen med datterselskapene, og fokus på utvikling i arbeidskapitalen.
Følgende tabell viser en oversikt over forfallsstrukturen for konsernets finansielle forpliktelser, basert på nominelle avdrag og estimerte rentebetalinger. Estimerte fremtidige rentebetalinger er basert på forfallsprofil for konsernets finansielle forpliktelser.
Forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser 31.12.2019 | < 1 år | 1-3 år | 3-5 år | Mer enn 5 år | Totalt |
Rentebærende gjeld | |||||
Banklån | 7 036 | 502 | 580 | 674 | 8 793 |
Leieforpliktelser | 11 225 | 14 651 | 9 519 | 829 | 36 227 |
Trekk på driftskreditt | 27 882 | – | – | – | 27 882 |
Sum rentebærende gjeld | 46 144 | 15 156 | 10 099 | 1 503 | 72 901 |
Ikke-rentebærende gjeld | |||||
Leverandørgjeld | 22 781 | – | – | – | 22 781 |
Annen kortsiktig gjeld | 56 735 | – | – | – | 56 735 |
Sum ikke-rentebærende gjeld | 79 519 | – | – | – | 79 516 |
Totalt | 125 659 | 15 156 | 10 099 | 1 503 | 152 417 |
Fremtidige rentebetalinger | 289 | 519 | 425 | 720 | 1 953 |
Fremtidige diskonteringsrenter, leieforpliktelse | 751 | 928 | 314 | 11 | 2 004 |
Totalt inkludert rentebetalinger | 126 699 | 16 603 | 10 837 | 2 234 | 156 374 |
Forfallsprofil på konsernets finansielle forpliktelser 31.12.2018 | < 1 år | 1-3 år | 3-5 år | Mer enn 5 år | Totalt |
Rentebærende gjeld | |||||
Banklån | 1 681 | 2 606 | 2 094 | 10 109 | 16 490 |
Oppgjør rentebytteavtale, SWAP | – | – | – | 494 | 494 |
Leieforpliktelser | 679 | 958 | 958 | – | 2 594 |
Trekk på langsiktig kredittramme | 28 591 | – | – | – | 28 591 |
Sum rentebærende gjeld | 30 951 | 3 564 | 3 052 | 10 603 | 48 169 |
Ikke-rentebærende gjeld | |||||
Leverandørgjeld | 44 194 | – | – | – | 44 194 |
Annen kortsiktig gjeld | 76 184 | – | – | – | 76 184 |
Sum ikke-rentebærende gjeld | 120 378 | – | – | – | 120 378 |
Totalt | 151 329 | 3 564 | 3 052 | 10 603 | 168 548 |
Fremtidige rentebetalinger | 289 | 519 | 425 | 720 | 1 953 |
Totalt inkludert rentebetalinger | 151 618 | 4 083 | 3 477 | 11 323 | 170 501 |
Valutarisiko
Goodtech er utsatt for valutarisiko, da konsernet opererer i flere land i og utenfor Europa. Kontraktene er primært inngått i lokal valuta (NOK, SEK, EUR og USD). Svingninger i valuta kan medføre endret inntjening i NOK for utenlandske prosjekter. Den vesentligste av risikoen er knyttet til svingninger i SEK, USD og EUR. Imidlertid tilstrebes det at mest mulig av innkjøp og salg i de enkelte prosjekter er i samme valuta, noe som reduserer risikoen knyttet til kurssvingninger.
Balanseført verdi av konsernets nettoinvesteringer i utenlandske foretak fluktuerer med endringer i norske kroner sammenlignet med relevante valutaer. Resultat etter skatt for konsernet er også påvirket av endringer i valutakurser, da resultatet fra utenlandske foretak omregnes til norske kroner ved bruk av en vektet gjennomsnittskurs for perioden.
Konsernet har i tillegg et flervaluta konsernkontosystem som bidrar til å utjevne valutarisikoer. Konsernet har i løpet av året ikke gjort noen vesentlige sikringsforretninger med kredittinstitusjoner når det gjelder valuta.
Konsernkonto per valuta | Beløp i valuta | Beløp i NOK |
NOK | 28 749 | 28 749 |
SEK | -9 944 | -9 364 |
EUR | 709 | 6 972 |
USD | 850 | 7 467 |
Sum | 33 823 |
Sensitivitetsanalyse med hensyn på valutarisiko
Følgende tabell viser konsernets følsomhet for potensielle endringer i kronekursen, med alle andre forhold holdt konstant. Beregningen legger til grunn like endring mot alle relevante valutaer. Effekten i resultatet kommer av endringer i verdien på pengeposter, og effekten på egenkapitalen kommer fra verdien av netto investeringer i utenlandsk valuta.
Regnskapsmessig effekt 2019 | Regnskapsmessig effekt 2018 | |||
Resultat før skatt | Egenkapital | Resultat før skatt | Egenkapital | |
10% økn/-red NOK/SEK | (+/-) 179 | (-/+) 1 716 | (+/-) 242 | (-/+) 143 |
10% økn/-red NOK/EUR | (+/-) 928 | (-/+) 74 | (+/-) 5 904 | (-/+) 1 758 |
Fastsettelse av virkelig verdi
Under følger en oversikt over bokført og virkelig verdi av konsernets finansielle instrumenter, samt hvordan disse er behandlet i regnskapet. Tabellen viser også på hvilket nivå i verdsettelseshierarkiet de ulike målemetodene for konsernets finansielle instrumenter målt til virkelig verdi vurderes å befinne seg i forhold til hvor objektiv målemetoden er.
Det er ikke vesentlig avvik mellom virkelig verdi og bokført verdi. Balanseført verdi av kontanter og kontantekvivalenter og kassekreditt er tilnærmet lik virkelig verdi på grunn av at disse instrumentene har kort forfallstid. Tilsvarende er balanseført verdi av kundefordringer og leverandørgjeld tilnærmet lik virkelig verdi da de inngås til ”normale” betingelser. Gjeld til kredittinstitusjoner er inngått med flytende rente og balanseført verdi er vurdert å være tilnærmet lik virkelig verdi.
Kategorier av finansielle instrumenter
2019 | Note | Verdsettelsesnivå | Finansielle instrumenter målt til virkelig verdi over totalresultatet | Finansielle instrumenter målt til amortisert kost | Sum |
Finansielle eiendeler | |||||
Kundefordringer | 17 | – | 64 173 | 64 173 | |
Andre kortsiktige fordringer | 18 | – | 5 958 | 5 958 | |
Kontanter og kontantekvivalenter | 19 | – | 65 387 | 65 387 | |
Sum | 135 518 | ||||
Finansielle forpliktelser | |||||
Langsiktig rentebærende gjeld | 20 | 2 | – | 26 757 | 26 757 |
Kortsiktig rentebærende gjeld | 20 | – | 74 025 | 74 025 | |
Leverandørgjeld | 21 | – | 22 781 | 22 781 | |
Leasingforpliktelser | 13 | 3 | – | 36 227 | 36 227 |
Annen kortsiktig gjeld | 21 | – | 56 735 | 56 738 | |
Sum | 216 525 | ||||
Sum finansielle instrumenter | 0 | 352 042 | 352 052 |
2018 | Note | Verdsettelsesnivå | Eiendeler og gjeld til virkelig verdi over resultat | Gjeld målt til amortisert kost | Sum |
Finansielle eiendeler | |||||
Kundefordringer | 17 | – | 114 583 | 114 583 | |
Andre kortsiktige fordringer | 18 | – | 5 658 | 5 658 | |
Kontanter og kontantekvivalenter | 19 | – | 60 145 | 60 145 | |
Sum | 180 386 | ||||
Finansielle forpliktelser | |||||
Langsiktig rentebærende gjeld | 20 | 2 | 494 | 14 810 | 15 303 |
Kortsiktig rentebærende gjeld | 20 | – | 30 272 | 30 272 | |
Leverandørgjeld | 21 | – | 44 194 | 44 194 | |
Leasingforpliktelser | 13 | 3 | – | 2 594 | 2 594 |
Annen kortsiktig gjeld | 21 | – | 76 184 | 76 184 | |
Sum | 168 548 | ||||
Sum finansielle instrumenter | 494 | 348 440 | 348 934 |
Verdsettelseshierarki
Konsernet klassifiserer virkelig verdi målinger ved å bruke et virkelig verdi hierarki som reflekterer signifikansen av den inputen som brukes i utarbeidelsen av målingene. Ingen finansielle eiendeler eller forpliktelser har blitt reklassifisert på en slik måte at verdsettelsesmetode har blitt endret fra amortisert kost til virkelig verdi eller motsatt.
De forskjellige verdsettelsesnivåene har blitt definert som:
Nivå 1: Virkelig verdi måles ved bruk av kvoterte priser fra aktive markeder for identiske finansielle instrumenter.
Nivå 2: Virkelig verdi måles med bruk av annen observerbar input enn den som benyttes på nivå 1, enten direkte (priser) eller indirekte (utledet fra prises).
Nivå 3: Virkelig verdi måles med bruk av input som ikke baseres på observerbare markedsdata (ikke observerbar input).